Denne turen har vært i tankene helt siden siste ordentlige fjelltur før vi ble foreldre til lille Carl Melvin i februar. Når gravidmagen ble tyngre og tyngre, eller barseltiden sto på som verst og livet var forandret for alltid; Da var det greit å tenke på vi skulle på topptur igjen selv om vi fikk barn. Det sto bare på planlegging det. Og barnevakt.
Derfor booket vi tidlig inn mormor og morfaren en mandag til onsdag og bestilte rom til alle mann på Glitterheim Turisthytte. For å gjøre livet lettere for oss selv og de mere tilårskomne bestilte vi også bagasjetransport fra parkeringen ved bommen, 7-8 km grusvei fra hytta og leide et par sykler. Barnevogna måtte med, så Harald og mamma gikk til fots (ca 1,5 timer) med Carl Melvin, mens pappa og jeg (Maria) syklet litt og tok pauser så de kunne innhente oss.
På Glitterheim ventet deilig middag og pappa mimret om den gangen i 1965 han og en kamerat hadde gått en strabasiøs nybegynnertur mellom Juvashytta og Glitterheim i dårlig vær. De hadde gått hele strekningen i et fordi de ikke visste bedre. (De hadde haiket tilbake for å hente bilen.)
På tirsdagen sto vi alle opp kl 7, slik at Carl Melvin skulle være ammet og klar for første dubb i vogna si når Harald og jeg begynte å gå. Vi kom oss av gårde kl 9 i strålende morgensol. Vi var på toppen 3 timer senere og været holdt seg, selv om noen godværsskyer kom og gikk – liksom sikten. Vi hadde blitt enige om å først gå opp på Glittertinden (2464 moh) og så vurdere form, vær og tid for om vi skulle prøve å få med oss flere topper på turen. Alt lå til rette for det.
Vi så over til Austre Glittertindoksle , en enkel brepassering, men med litt nysnø på isen tok vi ikke sjansen på å passere uten breutstyr. Isteden tok vi sikte på Vestre Glittretindoksle (2251 moh) og Sør for Vestre Glittertindoksle (2250) moh. I forhold til selveste Glittertinden fremstår disse to som “litt kjedelige” og det ville vært for dumt å måtte gå ned og opp 200 høydemeter tilbake over Glittertinden igjen bare for dem. Så da fant vi ut at vi kunne holde høyden fra disse Glittertindokslene og gå i en bue over til Glitter-Rundhøe (2089 moh) og så ned. På den måten ville vi ikke måtte gå en eneste høydemeter ned og opp igjen. Lurt tenkte vi, men innså vel ikke helt at vi måtte bytte de 200 høydemeterne opp Glittertinden igjen mot ca 4 km ekstra i steinur. Men så fikk vi jo en topp til i boka da 
.
.Vi brukte ca 2,5 timer fra Glittertinden, via Glittertindokslene til Glitter-Rundhøe. Klokken var 14.30 og våre utrente kropper var ganske slitne da vi tok fatt på returen. Vi hadde lovet å være tilbake i 16-17-tiden og mammahjertet sa meg at Carl Melvin sikkert måtte savne meg fælt nå på ettermiddagen. Vi brukte 0,5 timer ned til skaret, og så ytterliger 1 time ned Storglupen til Steinbuvannet. Da gjensto drøye 3km langs vannet, noe vi hade håpet skulle være grei skuring på sti, men det var mye stein der og gitt. Men med 10 minutters margin rakk vi tilbake til kl 17. Der forventet vi å møte en gråtende baby og slitne besteforeldre, men ikke. Det hadde gått så bra, og da lillemann våknet fra sin 3:e hvil den dagen, så ville han ikke til sin mamma, men først til bestemor! Etter mor hadde fått seg en dusj var han imidlertid mere interessert 
Alt i alt gikk vi 20,2 km og 1236 høydemeter og brukte 8 timer på turen.
Sporlogg:
